En av de største utfordringene motdebattanter og journalister får i sine møter med Trump, er at han ikke bryr seg om om han lyver eller ikke. Han har dermed muligheten til å bruke et helt arsenal av feilaktige argumentasjonstyper mer rettskafne personer ikke kan bruke. Det store problemet er at argumentasjonsfeilene som Trump bruker, dessverre fungerer svært effektivt for å få et overtak på motstanderen og få frem budskapet hans!
Argumentasjonsfeil/tankefeil (Logical fallacies)
I retorikken bruker man begrepene hovedbudskap, argument, påstand og bevis. Når man ønsker å fremme et budskap, gjør man dette med å argumentere for budskapet. Man argumenterer ved å legge frem påstander og deretter bevis for at disse påstandene er riktige. Bevisene skal bygge opp at påstanden er riktig, påstandene bygger opp argumentet, og argumentene viser at hovedbudskapet er riktig.
Argumentasjonsfeil eller tankefeil definert som «et samlebegrep for feilaktig argumentering eller falske eller bedragerske argumenter, det vil si argumenter der premissene ikke gir støtte til konklusjonen». Med argumentasjonsfeil snakker vi altså om måter å argumentere for et standpunkt på, som enten gjøres bevisst for å manipulere og bedra eller argumentasjon som blir feilaktig pga. slurv, uvitenhet og likegyldighet. Noen av argumentasjonsfeilene er altså bevisste, mens andre ikke blir begått med hensikt.
Trumps bruk av argumentasjonsfeil
Er bevisste eller ubevisste argumentasjonsfeil en viktig del av Trumps kommunikasjon med velgerne? Helt klart! Han bruker en del av disse metodene med klart overlegg, bla. i mange av de situasjonene der han fremstår som mest bøllete og kynisk, er det argumentasjonsfeil han benytter på en helt klar bevisst måte. Andre ganger ender det opp som argumentasjonsfeil fordi han snakker med stor overbevisning om ting har ikke har god kunnskap om.
Man kan selvsagt spørre seg hvorfor Trump og andre politikere (for han er absolutt ikke alene om det) bruker denne ukorrekte og mangelfulle måten å argumentere for budskapet sitt på? Svaret er rett og slett at dette er effektivt! Det er ikke alltid riktig, moralsk, vennligsinnet eller «voksent», men dessverre ofte en meget effektiv måte å fremme budskapet sitt på!
Noen av argumentasjonsfeilene Trump bruker er:
Personangrep (Argumentum ad hominem)
Når man blir møtt med påstander eller argumentasjon man ikke kan eller vil svare på, slår man tilbake med et personangrep i stedet for å angripe påstanden eller argumentet. Hensikten er bla. å få oppmerksomheten vekk fra egen dårlig argumentasjon.
Trump er kjent for å bruke personangrep i mange ulike former. På sitt aller mest bøllete går han til direkte personangrep på motstanderes karakter, personlighet, utseende, intelligens, etnisitet, karriere, utdanning, erfaringer, oppnådde resultater osv. Han går også ofte til personangrep på familie, venner og støttespillere rundt motstanderen.
Den stadige bruken av mer eller mindre sårende kallenavn, er klare personangrep på motstanderne. Hans gjentatte påstander om «Fake News» er tilsvarende et angrep på en hel profesjon eller bransje.
Enten-eller (False Dichotomy)
Argumentasjon som sier at det finnes bare to alternativer, et negativt, ikke-ønskelig alternativ satt opp mot et positivt, ønskelig alternativ. Hensikten er å få deg til å velge mellom de to alternativene, uten å vurdere om det kan finnes andre mellom disse.
Trump bruker spesielt den klassiske «enten er du for oss eller med oss»-varianten i mange ulike former, f.eks. om du er for eller mot Trump, for eller mot USA, om du er en god amerikaner eller ikke osv.
Overgeneralisering
Det argumenteres for en påstand med at hvis dette er en riktig påstand for en del av befolkningen, gjelder den for hele befolkningen. Man overgeneraliserer basert på et (for) lite utvalg og uten vurdering av andre fakta.
Et eksempel Trumps påstand om at Mexico nærmest består utelukkende av kriminelle og narkokartell, basert på den korrekte påstanden om at noen av meksikanerne faktisk er det. Et annet eksempel er at siden unge som regel raskt blir friske av Covid 19 (og senere at han selv ble det), må jo dette gjelde for hele befolkningen.
Feilaktig antakelse (False cause)
Det argumenteres med en feilaktig antakelse om at det er sammenheng og konsekvens mellom to påstander. Det argumenteres med at fordi en ting skjer, konkluderes det med at noe annet (ofte negativt) vil skje. Feilen ligger i at det ikke er noen beviselig sammenheng mellom påstandene.
I mange måneder før valget i 2020 har Trump snakket om at demokratene har urettmessig prøvd å ta presidentskapet fra ham gjennom bla. riksrettsaken. Basert på denne antakelsen om urettmessighet, vil også demokratene forsøke å stjele valget fra ham gjennom valgfusk. Påstanden er altså at det ene har ført til det andre, selv om det ikke finnes bevis for noen av delene.
Slippery slope
Slippery slope er storebroren til false cause. Argumentasjonen bygges opp som en kjedereaksjon av negative konsekvenser. Man tar gjerne utgangspunkt i en relativt liten, ubetydelig hendelse, men argumenterer for at «hvis det skjer, vil dette skje, da vil dette skje og da vil til slutt dette bli de negative konsekvensene».
Trump er en ekspert på å utbrodere de negative konsekvensene av ulike scenario. Gjentatte ganger har vi f.eks. sett at han utbroderer de negative konsekvensene på økonomien hvis Joe Biden blir president.
Stråmannsargumentasjon (Strawman fallacy)
En motstanders påstand eller argumentasjon blir satt på spissen og forvrengt slik at det er lettere å motbevise det. Eller motstanderens påstand eller argumentasjon blir tillagt en mening som ikke har vært avsenders hensikt, før man svarer på denne tillagte meningen. Man gir altså svar på en påstand som motstanderen egentlig ikke har sagt.
Trump er rask til å snu uttalelser fra motstandere, mediefolk mm. til noe som har en helt annen mening enn intensjonene, for så å latterliggjøre disse, spesielt på Twitter!
Appell til popularitet (Bandwagon)
En appell til popularitet viser til en argumentasjon som i hovedsak bygger på å vise til at flere andre tror på eller tenker som dette, derfor må det være riktig. Det fremlegges ingen bevis som bygger påstanden, men ren popularitet utgjør argumentet i seg selv. Denne argumentasjon utgjør ofte en form for gruppepress.
Trump bruker denne argumentasjonen mye. Han forteller ofte om hvor mange som støtter ham i ulike saker. Som tidligere nevnt bruker han også mye begreper som «alle sier....», «mange sier....» som bevis på at hans meninger er de rette.
Appell til autoritet (Argumentum ab auctoritate)
En påstand eller en argumentasjon støttes opp av å vise til hvem som har satt den frem og basert på autoriteten personene har i form av stilling, erfaring, utdanning el. må påstanden eller argumentasjonen være riktig.
Trump viser ofte til fagfolk, eksperter ol. som støtter hans syn, derfor må jo det han påstår eller argumenterer for være riktig. Men kanskje mest av alt viser han til den ypperste eksperten han vet om – seg selv – som autoritetsbeviset på at påstanden må være riktig.
Feilslått analogi (False analogy)
En analogi brukes ofte for å forklare en sak ved å ta utgangspunkt i noe annet, mer kjent som ligner og så «overføres» forklaringen til det nye formålet. På samme måte kan man argumentere for en påstand ved å bruke et bevis i en sammenheng, som bevis for din påstand i en annen sammenheng.
Ved en feilslått analogi legges det derimot ikke frem noe bevis for at påstanden som brukes til å forklare med, også har gyldighet i den andre sammenhengen også. Det blir bare påstått å være en sammenheng mellom de to eksemplene eller situasjonene, og dermed etableres også en form for sannheten basert på et tynt grunnlag.
Trump bruker i mange sammenhenger feilslått analogi (og overgeneralisering) som bevis for sine standpunkter.
Anektode som bevis (Anectodal fallacy)
For å argumentere for en påstand brukes en historie eller et eksempel, ofte fra egen erfaring, som et bevis på at påstanden vil gjelde også i en større sammenheng.
Trump brukte f.eks. denne argumentasjonen etter å ha vært på sykehus med Covid-19. Hans behandling og raske tilbakekomst etter sykdom, var et bevis på at Covid-19 ikke var farlig og at god behandling var tilgjengelig for hele befolkningen.
Egen uvitenhet som argument (Personal incredulity)
Egen uvitenhet og usikkerhet blir brukt som argument til å gå til motangrep på andres påstander. Uttalelser av typen «Hvis ikke jeg skjønner dette, må det være farlig eller feil» blir brukt. Fremmedfrykt er typisk basert på en slik argumentasjon.
Gjennom hele presidentperioden har Trump blitt tatt på manglende kunnskaper om politiske saker. Han har ofte slått tilbake med et argument om at hvis han ikke har fått dette med seg, har ingen andre fått det med seg heller.
Appell til følelser
Man forsøker å skape en overbevisning for eller mot noe, ved å appellere til følelser, spesielt følelsene frykt eller stolthet. Metoden brukes for å skape en sterk negativ eller positiv følelse rundt en påstand.
Trump er spesielt fokusert på å skape en negativ følelse og frykt for at noe skal skje. Han beskriver og «svartmaler» situasjonen grundig. På den andre siden er han svært dyktig til å skape levende og gode beskrivelser på alt det positive som vil skje hvis han får bestemme.
Ladet spørsmål (Loaded question)
Et retorisk spørsmål blir stilt på en måte som gjør at du har egentlig kun et godt alternativ å velge. Måten spørsmålet blir stilt på, setter deg altså i et dillemma hvor kun et valg er riktig, alle andre svar vil virke feil eller dum.
I talene til Trump er det bygget inn mange ladede spørsmål, der et dårlig alternativ er tydelig satt opp i kontrast til det gode alternativet. Derfor vil det være vanskelig å svare noe annet enn det Trump ønsker å høre og som han legger opp til at du skal svare.
Appell til sunn fornuft (common sense)
Et retorisk virkemiddel der man appellerer til mottakerens sunne fornuft når man argumenterer for en påstand. Man bruker ikke egentlig argumenter og bevis, men appellerer bare til mottakerens sunne fornuft, ofte gjennom retoriske spørsmål.
Trumps taler inneholder ofte denne typen appell til det rasjonelle og til sunn fornuft.
Sirkulær argumentasjon (Circular reasoning)
Denne argumentasjonsfeilen er blant de mer vanlige. Dette oppstår når man mangler gode argumenter som bevis for en påstand. Man går i sirkel og beviser en påstand med den samme påstanden. Argumentene forklarer ikke hvorfor påstanden er riktig, de brukes bare til å påstå at påstanden er riktig en gang til.
Sirkulær argumentasjon kommer ofte også i sammenheng med andre argumentasjonsfeil og et av Trumps yndlingsargumenter er at den viktigste eksperten på fagfeltet – han selv – mener det eller har sagt det. Han sier at det han mener er riktig, er riktig fordi han mener det!
Tvetydig argumentasjon
Og helt til slutt – det som kanskje er Trumps favoritt – tvetydig argumentasjon.
Det skapes en argumentasjon som ved bruk av ord har tvetydige meninger og som kan tolkes ulikt av de ulike partene av ulike grunner. Trump er ofte svært bevisst i ordbruken sin, slik at noen «insidere» forstår budskapet, mens andre ikke forstår det.
Eksemplene der Trump bruker tvetydig argumentasjon er rett og slett for mange til å begynne å ramse dem opp. Det er bare å nesten hvilken som helst tale, folkemøte eller pressekonferanse, så finner du en lang rekke eksempler på skjulte budskap til målgruppene sine, eller tvetydighet når han ikke ønsker å gi et klart svar.
Oppsummering argumentasjonsfeil
Argumentasjonsfeil er ikke noe nytt i politikken, verken i USA, Norge eller resten av verden. Dette er en helt vanlig måte å argumentere for sakene sine på. Hvorfor? Fordi det virker!
Argumentasjonsfeil virker effektivt fordi de kan være vanskelig å oppdage, vanskelig å håndtere og vanskelig å forsvare seg mot.
I mange tilfeller kan argumentasjonsfeilene også være med å bidra til å bygge en feilaktig “sannhet” i tankene til målgruppene. Jo flere ganger en feilaktig argumentasjon gjentas, dess større sjanse er det for at den etableres som en “sannhet”.
Hva kan vi lære?
Det er altså mange grunner til å vite om argumentasjonsfeil, både for å avdekke dem, forsvare seg mot dem og kanskje også bruke dem. Dette kan sammenlignes med herkseteknikker, der det viktigste er å kunne avdekke dem hvis de blir brukt mot deg. Hvis du ikke klarer å avdekke dem, vil du ikke være i stand til å håndtere og forsvare deg mot dem.
Du trenger ikke tenke på dem slik de er brukt av Trump på sitt verste, de er kanskje like mye brukt av alle andre politikere vi kjenner til, bare på en finere og ikke så brutal måte.
Med en bevisst tanke bak, kan du også bruke mange av argumentasjonsfeilene på en positiv og god måte for å styrke din egen argumentasjon. Prøv det ut og se hvilke resultater du får!